Innledning

Det er to typer kjernekraft - fisjon og fusjon. Fisjon er det dagens reaktorer er basert på, mens fusjon er håpet for fremtiden. Vi skal konsentrere oss om fisjon - den formen som spalter atomer og gjøres om til elektrisk energi. Denne energien som dannes ved atomspalting blir kalt kjernekraft.

På verdensbasis står kjernekraften bak om lag 17% av elektrisitetsproduksjonen. I forbindelse med et kjernekraftverk vil det oppstå radioaktivt avfall. Dette er det strenge restriksjoner på, slik at det ikke skal slippes ut i naturen. Sikker og isolert lagring av avfallet gjør at ulykker kan unngås. Et godt eksempel på en katastrofal kjernekraftulykke er Tsjernobyl ulykken. Ved denne ulykken spredte utslippene seg med vinden til atmosfæren.

Bilde: http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/06/30/436121.html

Problemstilling

Er bruken av fisjon som energikilde forenlig med et framtidig behov for miljøvennlig energi?

Det er klart at vi i dagens samfunn har behov for å kutte ned vårt CO2-utslipp. Her vil atomkraften kunne være et viktig middel da det ikke medfører noe CO2-utslipp. Likevel medfører en slik produksjon et svært radioaktivt avfall som ikke kan destrueres. I tillegg til at dette avfallet utgjør en risiko for vårt miljø, kan også radioaktivt avfall på avveie utgjøre en potensiell sikkerhetsrisiko hvis det havner i gale hender.

Beskrivelse

Det dannes meget stor kinetisk energi fra de to fragmentene som dannes av fisjon. Det sendes også ut gammastråling og nøytroner. Når nøytronene frigjøres kan de av nye kjerner, indusere fisjon. Dette er den såkalte kjedereaksjonen. Det fins ulike tilstander: kritisk, underkritisk og overkritisk tilstand.

Kritisk tilstand: etter hver fisjon starter det automatisk en ny fisjon.

Underkritisk tilstand: Kjede reaksjonen vil stoppe opp etter hvert, fordi antall nøytroner avtar.

Overkritisk tilstand: Kjedereaksjonen vil akslere, fordi antall nøytroner øker.

Oppsummering

Fisjonens ulemper er at produktet brukes til å spalte atomer, spalting av atomer skaper energi, og det kan brukes til atombomber og kjernekraftverk. En annen ulempe er at etter eksplosjoner av kjernefysiske bomber kommer det radioaktivt nedfall fra fisjonsprodukter.

Fisjonens fordel er at det kan brukes som medisinsk behandling, som for eksempel preservering(opprettholde kvalitet) av matvarer, sterilisering av matvarer og lignende. Men dette brukes i en liten grad, for det finnes enklere og like egnede strålingskilder på andre måter. En annen fordel er at det fisjon er veldig effektiv til å produsere energi.

Konklusjon: fisjon er en veldig effektiv måte å skape energi på uten å bruke opp de fossile brennstoffene som er igjen. Problemet er at teknologien ikke strekker seg langt nok til å ta bort restavfallet av fisjon. Utenom de fornybare energi kildene, tror jeg at atomkraft er fremtiden så sant at restavfallene blir fjernet på en forsvarlig måte.

Kildeliste

• http://www.afl.hitos.no/mfysikk/rad/straling13.htm#k13.2
• http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Fisjon.htm
• http://www.digoo.info/vitenskap/2010/07/Hva-er-forskjellen-mellom-fisjon-og-fusjon.htm
• http://www.snl.no/fisjon/fysikk
• http://no.wikipedia.org/wiki/Fornybar_energi
• http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernefysisk_fisjon
• http://ndla.no/nb/fagstoff/23025
• http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernekraft